Psykiatrien har gjort meg hissig

Jeg har alltid vrt et skalt "englebarn". Jeg havnet aldri i krangler, jeg var pliktoppfyllende, og gjorde som oftest det jeg ble fortalt. Hvis det noen ganger skulle oppst uenighet, la jeg meg heller flat, og lot dem st p sitt. Jeg var veldig konfliktsky, og den eneste jeg klarte vre sint p til tider, var meg selv. At andre ble sint, var som regel min egen feil; det var hvert fall det jeg tenkte da, og som har fulgt meg gjennom hele oppveksten, og som fremdeles er veldig fremtredende den dag i dag. Jeg har liksom ikke lov bli sint, p en mte, for det er jo alltid jeg som tar feil.

Jeg har snakket om dette "sinneproblemet" med folk i psykiatrien, og alle har reagert p det. De skjnner ikke hvordan jeg ikke kan bli sint nr jeg fler jeg blir urettferdig behandlet, og hvorfor jeg ikke klarer st opp for meg selv. Det er sunt ha alle typer flelser, deriblant sinne. Alle er sinte innimellom, det er helt menneskelig. Jeg vet jo det, det er bare ikke snn jeg er.

Men, s kommer men-et. Etter mange r i psykiatrien, har jeg omsider lrt sl litt fra meg, ikke p langt nr av det som forventes, men likevel lite grann. Psykiatrien har formet meg, men det har vrt over lengre tid. Jeg var ikke slik i begynnelsen, for som vanlig, gjorde jeg alt jeg fikk beskjed om. Jeg tok medisinene de mente var riktige for meg, og jeg protesterte ikke p noen ting, selv om jeg ble drlig behandlet. Det har forandret seg. N kan jeg faktisk vise litt motstand, men sjeldent sinne.

Jeg har oppdaget noe underveis, og det er at jeg ikke lenger er redd for at ansatte i psykiatrien skal vre sinte p meg. Jeg er egentlig redd for sinte folk, og jeg bryr meg veldig om det nr det kommer til familie, venner og kjreste. Men akkurat de som jobber i psykiatrien, kan vre s sinte p meg som de bare klarer, uten at jeg faller i grus. Jeg bryr meg ikke om det. Ikke at det pleier skje, men om det skjer, kan jeg faktisk bare le av det.

Men det er noe som kan gjre meg skikkelig sint, s sint at jeg ikke kjenner meg selv igjen. Dette skjer om mine nrmeste har ftt drlig behandling, eller opplever noe jeg selv mener er urett.

- Ikke bland deg, sier han, tydelig irritert. Dette har du ingenting med.
- Selvflgelig blander jeg meg nr min bestevenn ikke blir mtt med respekt, svarer jeg i en sint tone.
Det er overhode ikke greit!

Jeg fikk kjeft i dag for noe jeg gjorde i gr. Jeg havnet i en heftig argumentasjon med en sykepleier her p huset, fordi jeg blandet meg inn i behandlingen til Sara. Det er hvert fall deres ord. Det som egentlig skjedde, var at jeg stod opp for henne, og stttet henne nr hun ikke ville prate med en ansatt. Det er mulig jeg ble litt vel revet med, men jeg ble skikkelig irritert, og la ikke skjul p det. Jeg ville bare hjelpe. Dette ble selvflgelig tatt opp med meg i dag, men jeg fikk forklart hva som skjedde fra mitt synspunkt. Jeg fikk til og med ros for at jeg var s moden i forklaringen min, og at det var lettere se det fra min side uti fra hvordan jeg la det frem. Det var jo faktisk litt SCORE!

S, konfliktsky eller ikke, jeg stiller alltid opp for dem jeg bryr meg om. Om jeg s m heve stemmen..

Matilde

#psykepiker #psykiatriblogg #innlagt #psykiatri #psykisksyk #psyk #behandling #sinne #psykiatriskavdeling #pasient

n kommentar

hei

19.01.2016 kl.20:19

vet dere hvor lenge dere skal vre lagt inn? :)

Skriv en ny kommentar

Psykepiker

Psykepiker

21, Trondheim

Vi er to jenter i 20-rene, som begge sliter psykisk. For tiden er vi innlagt, s denne bloggen vil handle om livet p psykiatrisk, og alt det frer med seg. Vi valgte opprette denne bloggen for f kt forstelse, men ogs for vise at psykisk sykdom kan ramme hvem som helst, og at det ikke er noe skamme seg over. We're only human, you know.

Kategorier

Arkiv

hits