depresjonsfølelse

Jeg har det ikke så bra om dagen, jeg har det veldig tungt og vanskelig. Jeg prøver så godt jeg kan å stå i det uten å gjøre dumme valg eller avgjørelser. Depresjonens klør har godt tak i meg, som drar meg lengre og lengre ned for hver dag. Ting ser  ganske håpløst og utfordrene ut. Jeg sliter med å i det hele tatt stå opp om dagene, som ofte fører til at jeg ligger i sengen langt ut på dag. Det er skikkelig tiltak å pusse tenner, holde rommet ryddig, ta på meg rene klær. Det kan gjerne gå dager før jeg gjør ting. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg ser ut, eg er bare likegyldig.alt går på autopilot, jeg gjør ting og tang uten å helt være tilstede, jeg føler jeg står utenfor meg selv. Det er ikke en god følelse.

Jeg håper virkelig dette snur, at dette bare en en liten dump ned. Tanken på å gå inn i depresjon igjen, gjør meg helt kvalm. jeg orker ikke dette en gang til. 

Sara

 

 

2 kommentarer

Våkenanemone

08.01.2016 kl.21:19

Nå vet jeg ikke hva slags diagnose du har, men dialektisk atferdsterapi er noe jeg snuser endel på om dagen. Jeg har til tider en uutholdelig smerte som gjør at jeg lurer på om jeg skal gidde å fortsette. Lurer på om jeg kan ha borderline personlighetsforstyrrelse, og denne formen for atferdsterapi som jeg nevnte er Ganske ny og den har vist svært lovende resultater. Jeg vet så altfor godt hvordan det er å ha det vondt og ikke ha et snev av håp innabords. Men husk at sånn som du føler det nå, kommer du ikke til å føle det om en uke, måned eller år. Og vær stolt av deg selv. Uansett. Du er unik. I kraft av å være ett menneske på denne jorda og la aldri noen fortelle deg noe annet. Hold ut. Det kommer til å være verdt det. Og du.. hvis du skulle ha ork en dag.. skriv ned på et ark ting du faktisk er takknemlig for. I begynnelsen kan det være vanskelig å finne noe som helst, men det er en øvelse. Og det hjelper. Det kan jeg love deg <3

Den Grønne

14.01.2016 kl.22:31

GOD BREDRING og lykke til med flukten fra depresjonens klør.

Skriv en ny kommentar

Psykepiker

Psykepiker

21, Trondheim

Vi er to jenter i 20-årene, som begge sliter psykisk. For tiden er vi innlagt, så denne bloggen vil handle om livet på psykiatrisk, og alt det fører med seg. Vi valgte å opprette denne bloggen for å få økt forståelse, men også for å vise at psykisk sykdom kan ramme hvem som helst, og at det ikke er noe å skamme seg over. We're only human, you know.

Kategorier

Arkiv

hits