Nattens mareritt

Klokken er 03.39. Det er mørkt ute, og jeg hører vinden ule. Regnet pisker på ruten, mens hjertet mitt galopperer. Jeg føler meg ikke trygg. Hodet lar meg ikke slappe av, og jeg får de verste katastrofetankene. I natt dør jeg, tenker jeg, mens jeg leter etter noe å beskytte meg med. Ingen kan redde meg, det er kun meg og angsten. Jeg vurderer å gå ut til nattevakten, for atter en gang få bekreftelse på at jeg blir passet på. Eller kanskje jeg trenger en røyk? Noe som kan roe meg ned. Dempe stressnivået. Men er det trygt å gå ut da? Jeg spør om nattevakten kan være med ut, ettersom jeg er livredd for å være alene. Spesielt nå, med alle de fæle tankene i hodet. Nattevakten ber meg gå inn på rommet igjen, for å prøve å sove. Hun sier det er midt på natten, og at alle de andre er lagt seg. Hun gjentar at det er trygt å sove, og at det ikke kommer noen inn de låste dørene. Men det trygger meg ikke helt, for jeg vet at døden lusker rundt utenfor. Likevel er jeg fullt klar over at søvn er viktig, så jeg legger meg under dynen, tar på litt musikk og satser på at jeg sovner etter hvert. Jeg trenger å sove, kroppen skriker etter litt hvile, etter flere netter uten ordentlig søvn. Jeg vil heller til drømmeland, enn å være våken i et mareritt. Er det for mye å be om?

 

Matilde & Sara

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg#innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Psykepiker

Psykepiker

21, Trondheim

Vi er to jenter i 20-årene, som begge sliter psykisk. For tiden er vi innlagt, så denne bloggen vil handle om livet på psykiatrisk, og alt det fører med seg. Vi valgte å opprette denne bloggen for å få økt forståelse, men også for å vise at psykisk sykdom kan ramme hvem som helst, og at det ikke er noe å skamme seg over. We're only human, you know.

Kategorier

Arkiv

hits