Tidsmaskin hadde vært noe

Hvis jeg kunne skrudd tiden tilbake, ville jeg gått ungdomsskolen om igjen. Tilbake til da jeg var 13-15 år. Hvorfor? Jo, for vi er grusomme i den alderen. Vi prøver å finne vår plass i skolemiljøet, og skal helst følge strømmen. Det er om å gjøre å ikke skille seg ut, for da er man lett et offer. Et offer for baksnakking, utestenging, psykisk, og kanskje til og med fysisk vold.

Jeg var selv annerledes, og gjorde nærmest det motsatte av hva alle andre gjorde. Jeg ville ikke forandre den jeg var, bare for å passe inn. Men i motsetning til enkelte som var litt utenom det som var sett på som normal, slapp jeg unna den verste mobbingen. I begynnelsen passet jeg ikke inn, og jeg opplevde faktisk at mine beste venner holdt meg utenfor. Men det gikk over etter hvert. Jeg var bare hun rare, og de snakket helt sikkert om meg bak min rygg, men jeg led ingen nød. Jeg ble godtatt, selv om jeg aldri var populær.

Men tankene mine går til alle dem som ikke ble godtatt, og fortsatt den dag i dag, får jeg vondt av tanken på at jeg ikke gjorde noe da jeg så noen som ble plaget. Jeg var tidvis også en av dem som baksnakket, og lo av dem som var annerledes. Det angrer jeg på. Hvis jeg hadde hatt den kunnskapen da, som jeg har nå, hadde det ikke ofret meg en tanke å bryte inn når noen ble plaget. Jeg hadde ikke vært redd for å stille opp for dem som trengte det mest. Jeg hadde ikke vært så egoistisk.

Så hadde jeg kunnet skru tiden tilbake, hadde jeg gjort alt jeg kunne for at mobbeofrene ikke gruet seg til å gå på skolen. Et smil, eller en vennlig kommentar, kan gjøre så mye for en som føler seg alene. Jeg hadde slått meg ned og tatt en prat, prøvd å bli kjent med vedkommende, prøvd å være en venn. For som ung, har vi ikke nok kunnskap om hvorfor en person er som den er. For alt vi vet, har ikke personen det bra hjemme. Kanskje har søsteren downs syndrome, noe som tar mye av tiden til foreldrene. Kanskje moren er ufør, og har knapt med penger, sånn at ungene må arve klærne til hverandre. Kanskje faren sitter i fengsel. Man vet aldri, hvert fall ikke hvis du ikke spør. Hvis du ikke bryr deg.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er for å presisere at når noen er annerledes, har de kanskje en grunn til det. Man skal ikke dømme folk før man kjenner historien deres. Det er jo tenåringer som er mest utsatt for å utvikle psykiske lidelser. Men når ingen ser, virkelig ser hvordan en person har det, er det vanskelig å oppdage. Hadde ungdomsskoleelever fått mer informasjon, kanskje de ville vært litt mer forsiktig med hvordan de behandler sine medelever. Man burde dyrke medmenneskelighet, og akseptere dem som skiller seg ut. Da ville verden vært et fint sted, dere.

 

Matilde

 #psykiatri #psykepiker #psykdom  #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #mobbing #annerledes #psykiskelidelser

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Psykepiker

Psykepiker

20, Trondheim

Vi er to jenter i 20-årene, som begge sliter psykisk. For tiden er vi innlagt, så denne bloggen vil handle om livet på psykiatrisk, og alt det fører med seg. Vi valgte å opprette denne bloggen for å få økt forståelse, men også for å vise at psykisk sykdom kan ramme hvem som helst, og at det ikke er noe å skamme seg over. We're only human, you know.

Kategorier

Arkiv

hits