Livserfaring

Personlig mener jeg at folk som sliter psykisk, fort kan opparbeide seg mer livserfaring enn dem som har levd mye lengre, og som så vidt har møtt motgang i livet. Jeg er fullt klar over at ingen lever plettfrie liv, men noen har problemer på et helt annet plan enn andre. Jeg tenker at dem som klarer å kjempe seg ut av den belastende situasjonen de er i, kommer styrket ut av det.

Vi, som er psykisk syke, vet hvordan det er når livet sparker oss når vi ligger nede, og på den måten har vi stor forståelse for hvordan det er å slite med livet. Vi vet hvordan det er å ha selvmordstanker, og vi vet også at det går an å komme seg ut av det. Det er derfor ikke rart at mange tidligere pasienter velger et yrke innen psykisk helse. De føler de har noe å bidra med, og samtidig forstå akkurat hvilken påkjenning det er å være psyk. De har en helt annen forståelse enn dem som har studert psykiatri, og som har all sin kunnskap gjennom en bok de har lest.

Jeg ønsker og håper at jeg blir en av dem. En av dem som kommer styrket ut av sykdommen, og som takler livet på en helt annen måte enn tidligere. For etter sykdomsperioden, blir mange av hverdagsproblemene bagateller. Det å få C på eksamen, f.eks. Eller det å glemme å betale en regning. Dette er ting som går over, det er ikke noe som følger deg livet ut. Mens psykdom derimot, er noe man må kjempe seg gjennom; et krevende stykke arbeid, hvor man aldri får fri. Man må virkelig jobbe med seg selv, og det kan være umenneskelig tøft. Man kan ikke rømme fra problemene, man må kjempe og feile og så reise seg igjen, om igjen og om igjen. En evig runddans som mange ikke forstår seg på. Det går ikke over, det blir ikke glemt. Det er ikke bare til å lese litt ekstra, eller ta en telefon og ordne opp. Det fungerer ikke slik.

 

Når jeg er fri fra psykdom, skal jeg faen meg nyte livet, og ikke la de små tingene ødelegge. I det store bildet, handler det om å prøve å leve det livet man ønsker. Så selv om jeg har kjent på kroppen hvor urettferdig livet kan være, skal ikke det få definere hva livet mitt kan bli.  

 

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom  #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk

Én kommentar

lissifleur

01.06.2015 kl.22:28

Enig i det du skriver, og jeg tror også at en kan opparbeide seg en del livserfaring fra å slite med psykisk sykdom, at man blir visere og de mindre problemene i livet som å få C på eksamen blir ikke like viktig som hvordan man FAKTISK har det. Jeg tenker også det er viktig å ta en dag om gangen mot bedring. Har man 6 vanskelige dager og 1 bra dag i uken er det lett å miste motet så klart, men jo mer en verdsetter de gode dagene vil ikke de vonde dagene ta like mye plass og alltid vite at den gode dagen kan komme imorgen og at man kan alltids sove på det :) Det virker som du har en driv i deg og høye ambisjoner om å bli frisk. Du er en fighter du også :) godt å se! stå på :)

Skriv en ny kommentar

Psykepiker

Psykepiker

20, Trondheim

Vi er to jenter i 20-årene, som begge sliter psykisk. For tiden er vi innlagt, så denne bloggen vil handle om livet på psykiatrisk, og alt det fører med seg. Vi valgte å opprette denne bloggen for å få økt forståelse, men også for å vise at psykisk sykdom kan ramme hvem som helst, og at det ikke er noe å skamme seg over. We're only human, you know.

Kategorier

Arkiv

hits