Fornyet utgave av meg selv

I løpet av denne innleggelsen, har jeg merket meg at jeg har utviklet meg som person. Jeg har, på bare noen måneder, kommet utrolig langt. Mye lengre enn jeg har gjort de fem siste årene. Det handler ikke om at jeg ikke har psykotiske opplevelser lenger, men at jeg mestrer psykosen bedre. Jeg klarer til og med å spørre etter medisin når jeg føler jeg har behov for det. Tidligere hadde det vært uaktuelt, da jeg lenge var i mot medisiner. Jeg tok ikke pillene engang når de kom med dem, så til slutt ble det tvangsvedtak. Vedtaket er gått ut for lenge siden, men jeg fortsetter å ta den sprøyten frivillig. Og det er hvert fall et fremskritt!

En annen faktor som viser at jeg har utviklet meg, er evnen til å vise følelser, da spesielt sinne. Jeg har aldri tidligere klart å bli sint, fordi jeg har hatt såpass lav selvtillit, i tillegg til at jeg er veldig konfliktsky. Jeg har på en måte følt at jeg ikke har "rett" til å være sint, og dermed godtar jeg alt. Sånn er det ikke lenger. Blir jeg irritert på kontakten min, er jeg ikke redd for å vise det. Jeg kan godt kaste henne ut av rommet mitt, med kommandoen «KOM DEG UT!». Hun sier selv det er bra, og at det er godt at jeg viser litt klør. Jo, kanskje det?

Jeg har også bygget meg opp når det kommer til ærlighet. Nå er det så vidt jeg klarer å snakke usant, uten å få dårlig samvittighet. Før sa jeg bare det folk forventet å høre, mens nå sier jeg det jeg mener. Jeg er ikke lenger flink-pike, hvert fall ikke i den graden jeg var før, og nå bryr jeg meg ikke så mye om andre liker meg eller ikke. Det betyr ikke at jeg er frekk eller arrogant, for jeg har jo ikke mistet de vennlige egenskapene mine, jeg har kanskje bare fått litt bedre selvtillit? Nå har jeg nesten ingen sperrer heller. Spesielt ikke rundt Sara (haha, internt). Når det kommer til såkalte "flaue" temaer, har jeg ingen problemer med å utlevere meg; «Jeg kommer til å være på badet en stund, for jeg har fått mensen og må skifte tampong». Ikke akkurat noe man deler med hvem som helst, men jeg sier det likevel. Og vet dere? Det er en utrolig stor lettelse å finne ut at jeg kan være 100 % meg selv, uten å bekymre meg for hva andre tenker om meg. Jeg føler ikke lenger at jeg må gjøre alle til lags. Selvfølgelig er det episoder hvor jeg faller litt tilbake på snill-pike-syndromet, hvor jeg er veldig ydmyk og setter alle andre foran meg selv, og da er det lett for å glemme mine egne behov. Det tror jeg at jeg alltid vil ha med meg, for jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske. Men så lenge det ikke går for hardt utover meg selv, vil jeg ikke si at det er et problem.

 

Så ja, alt i alt er jeg blitt en fornyet utgave av meg selv. Får bare håpe det er til det bedre.  

 

Matilde

 

#psykiatri #psykepiker #psykdom  #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Psykepiker

Psykepiker

20, Trondheim

Vi er to jenter i 20-årene, som begge sliter psykisk. For tiden er vi innlagt, så denne bloggen vil handle om livet på psykiatrisk, og alt det fører med seg. Vi valgte å opprette denne bloggen for å få økt forståelse, men også for å vise at psykisk sykdom kan ramme hvem som helst, og at det ikke er noe å skamme seg over. We're only human, you know.

Kategorier

Arkiv

hits