Fornyet utgave av meg selv

I lpet av denne innleggelsen, har jeg merket meg at jeg har utviklet meg som person. Jeg har, p bare noen mneder, kommet utrolig langt. Mye lengre enn jeg har gjort de fem siste rene. Det handler ikke om at jeg ikke har psykotiske opplevelser lenger, men at jeg mestrer psykosen bedre. Jeg klarer til og med sprre etter medisin nr jeg fler jeg har behov for det. Tidligere hadde det vrt uaktuelt, da jeg lenge var i mot medisiner. Jeg tok ikke pillene engang nr de kom med dem, s til slutt ble det tvangsvedtak. Vedtaket er gtt ut for lenge siden, men jeg fortsetter ta den spryten frivillig. Og det er hvert fall et fremskritt!

En annen faktor som viser at jeg har utviklet meg, er evnen til vise flelser, da spesielt sinne. Jeg har aldri tidligere klart bli sint, fordi jeg har hatt spass lav selvtillit, i tillegg til at jeg er veldig konfliktsky. Jeg har p en mte flt at jeg ikke har "rett" til vre sint, og dermed godtar jeg alt. Snn er det ikke lenger. Blir jeg irritert p kontakten min, er jeg ikke redd for vise det. Jeg kan godt kaste henne ut av rommet mitt, med kommandoen KOM DEG UT!. Hun sier selv det er bra, og at det er godt at jeg viser litt klr. Jo, kanskje det?

Jeg har ogs bygget meg opp nr det kommer til rlighet. N er det s vidt jeg klarer snakke usant, uten f drlig samvittighet. Fr sa jeg bare det folk forventet hre, mens n sier jeg det jeg mener. Jeg er ikke lenger flink-pike, hvert fall ikke i den graden jeg var fr, og n bryr jeg meg ikke s mye om andre liker meg eller ikke. Det betyr ikke at jeg er frekk eller arrogant, for jeg har jo ikke mistet de vennlige egenskapene mine, jeg har kanskje bare ftt litt bedre selvtillit? N har jeg nesten ingen sperrer heller. Spesielt ikke rundt Sara (haha, internt). Nr det kommer til skalte "flaue" temaer, har jeg ingen problemer med utlevere meg; Jeg kommer til vre p badet en stund, for jeg har ftt mensen og m skifte tampong. Ikke akkurat noe man deler med hvem som helst, men jeg sier det likevel. Og vet dere? Det er en utrolig stor lettelse finne ut at jeg kan vre 100 % meg selv, uten bekymre meg for hva andre tenker om meg. Jeg fler ikke lenger at jeg m gjre alle til lags. Selvflgelig er det episoder hvor jeg faller litt tilbake p snill-pike-syndromet, hvor jeg er veldig ydmyk og setter alle andre foran meg selv, og da er det lett for glemme mine egne behov. Det tror jeg at jeg alltid vil ha med meg, for jeg har vrt snn s lenge jeg kan huske. Men s lenge det ikke gr for hardt utover meg selv, vil jeg ikke si at det er et problem.

S ja, alt i alt er jeg blitt en fornyet utgave av meg selv. Fr bare hpe det er til det bedre.

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Psykepiker

Psykepiker

20, Trondheim

Vi er to jenter i 20-rene, som begge sliter psykisk. For tiden er vi innlagt, s denne bloggen vil handle om livet p psykiatrisk, og alt det frer med seg. Vi valgte opprette denne bloggen for f kt forstelse, men ogs for vise at psykisk sykdom kan ramme hvem som helst, og at det ikke er noe skamme seg over. We're only human, you know.

Kategorier

Arkiv

hits