Psykiatrien har gjort meg hissig

Jeg har alltid vrt et skalt "englebarn". Jeg havnet aldri i krangler, jeg var pliktoppfyllende, og gjorde som oftest det jeg ble fortalt. Hvis det noen ganger skulle oppst uenighet, la jeg meg heller flat, og lot dem st p sitt. Jeg var veldig konfliktsky, og den eneste jeg klarte vre sint p til tider, var meg selv. At andre ble sint, var som regel min egen feil; det var hvert fall det jeg tenkte da, og som har fulgt meg gjennom hele oppveksten, og som fremdeles er veldig fremtredende den dag i dag. Jeg har liksom ikke lov bli sint, p en mte, for det er jo alltid jeg som tar feil.

Jeg har snakket om dette "sinneproblemet" med folk i psykiatrien, og alle har reagert p det. De skjnner ikke hvordan jeg ikke kan bli sint nr jeg fler jeg blir urettferdig behandlet, og hvorfor jeg ikke klarer st opp for meg selv. Det er sunt ha alle typer flelser, deriblant sinne. Alle er sinte innimellom, det er helt menneskelig. Jeg vet jo det, det er bare ikke snn jeg er.

Men, s kommer men-et. Etter mange r i psykiatrien, har jeg omsider lrt sl litt fra meg, ikke p langt nr av det som forventes, men likevel lite grann. Psykiatrien har formet meg, men det har vrt over lengre tid. Jeg var ikke slik i begynnelsen, for som vanlig, gjorde jeg alt jeg fikk beskjed om. Jeg tok medisinene de mente var riktige for meg, og jeg protesterte ikke p noen ting, selv om jeg ble drlig behandlet. Det har forandret seg. N kan jeg faktisk vise litt motstand, men sjeldent sinne.

Jeg har oppdaget noe underveis, og det er at jeg ikke lenger er redd for at ansatte i psykiatrien skal vre sinte p meg. Jeg er egentlig redd for sinte folk, og jeg bryr meg veldig om det nr det kommer til familie, venner og kjreste. Men akkurat de som jobber i psykiatrien, kan vre s sinte p meg som de bare klarer, uten at jeg faller i grus. Jeg bryr meg ikke om det. Ikke at det pleier skje, men om det skjer, kan jeg faktisk bare le av det.

Men det er noe som kan gjre meg skikkelig sint, s sint at jeg ikke kjenner meg selv igjen. Dette skjer om mine nrmeste har ftt drlig behandling, eller opplever noe jeg selv mener er urett.

- Ikke bland deg, sier han, tydelig irritert. Dette har du ingenting med.
- Selvflgelig blander jeg meg nr min bestevenn ikke blir mtt med respekt, svarer jeg i en sint tone.
Det er overhode ikke greit!

Jeg fikk kjeft i dag for noe jeg gjorde i gr. Jeg havnet i en heftig argumentasjon med en sykepleier her p huset, fordi jeg blandet meg inn i behandlingen til Sara. Det er hvert fall deres ord. Det som egentlig skjedde, var at jeg stod opp for henne, og stttet henne nr hun ikke ville prate med en ansatt. Det er mulig jeg ble litt vel revet med, men jeg ble skikkelig irritert, og la ikke skjul p det. Jeg ville bare hjelpe. Dette ble selvflgelig tatt opp med meg i dag, men jeg fikk forklart hva som skjedde fra mitt synspunkt. Jeg fikk til og med ros for at jeg var s moden i forklaringen min, og at det var lettere se det fra min side uti fra hvordan jeg la det frem. Det var jo faktisk litt SCORE!

S, konfliktsky eller ikke, jeg stiller alltid opp for dem jeg bryr meg om. Om jeg s m heve stemmen..

Matilde

#psykepiker #psykiatriblogg #innlagt #psykiatri #psykisksyk #psyk #behandling #sinne #psykiatriskavdeling #pasient

Feil frsteinntrykk

Det er merkelig hvordan et frsteinntrykk kan vre s feil. Jeg har en primrkontakt jeg alltid har syntes var dry og lite egnet i jobben sin p en psykiatrisk avdeling. Hun er fortsatt den samme, sier det samme, og gjr ting som kan vre veldig uprofesjonelt. Dette er alts det jeg fra begynnelsen har reagert p, og jeg gikk faktisk s langt som snakke med kontrollkommisjonen om henne (jeg gav dem ikke noe navn, bare sa at det er en som jobber her som kan vre en smule spesiell i mtet med pasientene). Likevel, underveis i denne innleggelsen, har jeg lrt meg kjenne henne, dette er hvordan hun er som person, og som regel mener hun ikke noe vondt med det hun sier og gjr. Hun er en rett-fra-levra person, og det har jeg begynt venne meg til. Noen ganger kan det faktisk vre en lettelse nr hun sier det hun mener, for da vet jeg hvor jeg har henne. N er hun den personen jeg har mest kontakt med her p avdelingen. Jeg sier mer til henne enn til behandlerne mine, og ofte er det gode samtaler. Hun er ogs den eneste som p hver vakt har lyst sette seg ned for en liten prat, for snakke om lst og fast, eller for ta opp en problemstilling. Hun har allerede sett meg opplst i trer, sett at frustrasjonen min har gtt litt over styr, og holdt meg i hnden nr jeg har trengt det. I tillegg virker det som om hun bryr seg om meg, og er ikke sen med gi en klem nr det er tydelig at jeg sliter. Jeg stoler faktisk p henne, og hun har alltid ett eller annet si i forhold til hvordan jeg har det, pluss at hun faktisk pner seg for meg angende sitt eget privatliv. Innimellom lurer jeg litt p om hun ikke er helt god selv, hehe, med tanke p teoriene hun har nr det for eksempel kommer til at alle mennesker velger livet allerede fr de blir fdt. Hun er sikkert ikke den eneste med en slik oppfatning, det er bare ikke logisk for meg. Det er p en mte det samme nr jeg snakker om min logikk, som ikke hun forstr, og siden hun kan si at jeg er syk fordi jeg ikke deler hennes tankegang, fler jeg at jeg kan si det samme om henne. Det er vel fair?

Matilde

#psykepiker #psykiatriblogg #psykisksyk #helsevesen #innlagt #psykiatri #psykiskhelse #psyk #psykiatriskavdeling

Psykisk syk som barn?

Jeg har vrt i psykiatrien hele mitt voksne liv, men jeg vet faktisk ikke helt nr alt begynte. Innimellom kan det virke som om jeg var "annerledes" allerede som barn, men da er det sjeldent noen som oppdager det. Barn har livlig fantasi, barn gjr rare ting hele tiden, nettopp fordi de er i gang med utforske verden, og tenker derfor annerledes. Logikken deres samsvarer ikke med en voksen hjerne, s det er helt normalt. Jeg har hele mitt liv ftt hre at jeg er moden for alderen, noe jeg pratet om med en i teamet mitt for noen dager siden. Hun sa jeg var en interessant person prate med, hva enn det mtte bety. Det virket som om hun ble overrasket over det jeg fortalte, noe som ga meg inntrykk av at hun hadde sine tanker om meg.

Uansett om det begynte allerede i ung alder eller ikke, har jeg hatt en fin barndom. Jeg har vrt en livlig, glad og utadvendt jente, og jeg ser tilbake med bde smil og trer. Smil fordi jeg hadde det s bra, trer fordi jeg forandret meg, og ble psykisk syk. Hvorfor ble jeg det, nr jeg hadde alle forutsetningene for f et bra liv? Det er trist tenke p. Men jeg er ikke bitter, snt kan skje den beste. Hper bare jeg kommer meg ut av det en gang, snn at jeg ogs kan se de lyse sidene livet har by p.

Matilde

#psykepiker #psykiatriblogg #psykisksyk #psykiatri #psyk #psykiskhelse

Drlig selvbilde

Jeg som mange andre sliter med selvbilde, som oftest er det et mareritt og se seg selv i speilet, at jeg har lyst skrike og knuse speilet, fordi jeg blir s oppgitt og lei meg over hvordan jeg ser ut. Jeg har s mange komplekser ved meg selv.Jjeg klarer ikke ta imot komplimanger jeg fr, feks du er s fin, da tenker jeg at de bare sier det for vre hyggelig.

Jeg er veldig usikker p meg selv, jeg er veldig sjenert, er alltid redd for si eller gjre noe feil. Jeg er veldig opptatt av f bekreftelse p ting. feks visst jeg har skrevet noe, s m de si det er veldig bra, ellers sletter jeg det hele, eller visst jeg har sminket meg m noen si det ser bra ut fr jeg gr ut. Det er utrolig slitsomt ha det snn, det tar mye krefter.

Jeg hper en dag at jeg slipper alt dette, at jeg aksepterer meg selv for den jeg er.

sara

Snakk med meg

Etter jeg kom p DPS, er det mye som har forandret seg fra da jeg var innlagt p sykehuset. Ikke ndvendigvis med psyken min, men hvordan jeg "oppfrer" meg, og hvordan behandlingen foregr. Jeg har ikke god kontakt med de ansatte, for jeg sitter s si bare p rommet, eller s er jeg ute og farter. Dette gjr at dagene gr kjempeforte, noe som faktisk er litt frustrerende til tider. Jeg har p en mte ikke tid til noe, men det er jo egentlig ikke sant; jeg bare bruker den annerledes.

P sykehuset kjente jeg alle, men n skal det nevnes at jeg var der i tre r. Likevel, der hadde jeg ansatte jeg likte, ansatte jeg kunne tulle med, snakke med, og som merket umiddelbart da jeg hadde det vanskelig. Jeg trengte ikke gi beskjed en gang, fordi jeg hadde s tett oppflging. Her p DPS, kan jeg sitte grine p badet i to og en halv time uten at noen merker det. Det kan jo vre godt det ogs, men de fr liksom ikke innblikk i hva jeg sliter med nr de aldri observerer meg, eller snakker med meg, for den saks skyld. Det har ogs pvirket meg til ikke ske hjelp nr jeg trenger det.De har jo ikke tid uansett..

Det er akkurat det samme i samtalebehandling. Veldig lite personlig. Jeg pleier ha samtale n gang i uken, og da er bde legen, psykologen og en ansatt med p mtet. Det er ikke terapi, det er s vidt samtaler med mening. De spr ikke hvordan det gr, og da fr jeg ikke sjansen til svare heller. Jeg liker ikke komme med konkrete problemer nr jeg er der, fordi jeg er redd for at det skal bli bagatellisert, og at de ikke nsker hre hva jeg sliter med uansett. De nevner heller ikke hendelser hvor jeg har hatt det vanskelig i avdelingen, for snakke om hva som utlste det, eller hvordan vi kan unng det i fremtiden. Ingenting. Jeg fler jeg ikke har noen snakke med lenger. Og det kan vre skummelt, for da slutter jeg kjenne etter - og det er DA jeg mister meg selv.

Matilde

#psykepiker #DPS #innlagt #psykisksyk #psykiatri #pasient #psykiatrisk #psykiatriblogg #psykiskhelse #psyk

depresjonsflelse

Jeg har det ikke s bra om dagen, jeg har det veldig tungt og vanskelig. Jeg prver s godt jeg kan st i det uten gjre dumme valg eller avgjrelser.Depresjonens klr har godt tak i meg, som drar meg lengre og lengre ned for hver dag.Tingser ganske hplst og utfordrene ut. Jeg sliter med i det hele tatt st opp om dagene, som ofte frer til at jeg ligger i sengen langt ut p dag. Det er skikkelig tiltak pusse tenner, holde rommet ryddig, ta p meg rene klr. Det kan gjerne g dager fr jeg gjr ting. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg ser ut, eg er bare likegyldig.alt gr p autopilot, jeg gjr ting og tang uten helt vre tilstede, jeg fler jeg str utenfor meg selv. Det er ikke en god flelse.

Jeg hper virkelig dette snur, at dette bare en en liten dump ned. Tanken p g inn i depresjon igjen, gjr meg helt kvalm. jeg orker ikke dette en gang til.

Sara

Faen, hun er tilbake for fullt

Er det noe som kan trigge meg, er nr det kommer til mat og kropp. Det gr personlig veldig opp og ned med forholdet mitt til mat. Jeg blir styrt av en stemme som nekter meg spise. Noen ganger klarer jeg st imot, mens andre ganger har jeg ikke noe annet valg enn hre p henne. Hun er s ufyselig at jeg blir direkte kvalm. Min tidligere psykolog sa at jeg hadde en psykotisk spiseforstyrrelse, nettopp fordi det er stemmen som styrer matinntaket mitt. Noen ganger sier stemmen at jeg m ned i vekt, koste hva det koste vil. Hun kan bli s intens, at bare jeg tenker p mat, klikker hun vinkel. Hun sammenligner meg med andre, at jeg m bli s og s tynn, g s og s lenge uten mat, og at jeg er svakere enn dem om jeg spiser. Hun prver gjre det til en konkurranse for "motivere" meg, for, som hun sier, hun vil bare hjelpe meg til bli fornyd med meg selv. Og n er hun der for fullt igjen. Jeg skal straffes fordi jeg i det siste har spist mer enn p lenge. For si det snn: kjresten min (som jeg har vrt sammen med i tre og en halv mned) vet fortsatt ikke at jeg har en spiseforstyrrelse. Men n er jeg redd jeg ikke klarer skjule det lenger. Jeg har spist med ham, jeg har kost meg med mat.. men det har sin pris. N er den tid forbi, og jeg skal og m bli tynn igjen. Hun skal sttte meg hele veien, sier hun, men hvis jeg gr imot henne, skal jeg straffes. Det er s frustrerende at jeg har lyst grine. Men klarer jeg gjre henne fornyd, lar hun meg vre i fred. Hvert fall for en liten stund. Og vet dere? Det er faktisk verdt det. Hvis jeg kan roe henne ved ikke spise, gjr jeg det. Det er helt jvlig nr hun frst begynner, likevel klarer hun overbevise meg om at det er lsningen p problemene mine. At et liv som tynn, bare vil gi meg fordeler, til tross for alt det brer med seg, som f.eks. manglende energi, og hele tiden mtte lyve for dem rundt meg: jeg er ikke sulten, jeg har akkurat spist, jeg har ikke s god matlyst, jeg skal spise en stor middag etterp and the list goes on. Jeg tenker p mine nrmeste, som vil fle seg s hjelpelse oppi det hele. Det er ikke lett se en av sine kjre sulte seg p den mten jeg gjr. Og det suger at mitt problem med mat, skal pvirke andre enn meg selv. Faen!!

Matilde

#psykepiker #psykiatriblogg #spiseforstyrrelse #psykose #innlagt #psykiatri #psykiatrisk #psykisksyk #psyk #stemmer

Musikkterapi

Avdelingen jeg er innlagt p n, tilbyr musikkterapi. Jeg hadde aldri i verden trodd at det ville gi s mye glede, da jeg verken kan synge eller spille noen instrumenter. Men er det en ting som er sikkert, s er det at det faktisk er terapi.

Ofte vurderer jeg ikke mte opp til timen, av forskjellige grunner. Mye fordi jeg er trtt og sliten om morgenene, men ogs nr jeg ikke er helt i form og bare vil isolere meg. Likevel kommer jeg meg omsider opp, ustelt og jvlig groggy - og vet dere? Etter fem minutter i musikkrommet, er jeg som ny og glemmer alt det kjipe. Jeg fler meg plutselig ikke trtt lenger, og jeg koser meg. I de 45 minuttene, klarer jeg legge bekymringene fra meg, og det er deilig!

Familien min merket det ogs; hvor kjekt jeg hadde det da jeg fikk holde p med litt musikk. I timene med musikkterapeuten fokuserte vi p gitar, og jeg ble innstilt p at det ville jeg gjerne mestre. S til bursdagen fikk jeg min egen gitar. Jeg er ikke srlig flink (enda), men jeg liker holde p med det, og jeg lrer stadig nye ting.

For ikke s lenge siden, startet jeg ogs med litt sangtimer. Jeg er ikke s flink synge, men jeg klarer meg. Tror jeg? Helt fra jeg var liten har jeg hrt at jeg ikke kan synge, ikke frekt ment fra noen, men det var fakta. Derfor har jeg ikke selvtillit nok til synge nr andre hrer p, og da jeg ble spurt om synge i mikrofon, sa jeg at det kom ikke p tale. Da vil jo den falske stemmen min bli forsterket. Likevel er det flere som har kommentert at jeg faktisk har en fin stemme, men som primrkontakten min sa Jeg synes du synger fint, men jeg ville aldri anbefalt deg melde deg p Idol. Da mtte jeg le litt. Neida, jeg synger med den stemmen jeg har, og s lenge jeg har det kjekt, er det ikke s nye om det er noen falske toner her og der.

Matilde

#psykepiker #psykiatriblogg #psykiatri #terapi #musikk #psykiatrisk #psyk #innlagt #pasient

Fremtiden

Hvordan kommer fremtiden min til se ut? Det er en tanke som ofte dukker opp hos meg, tanken skremmer meg litt,for jeg vet ikke. Jeg har tanker om hvordan jeg vil at den skal bli, men den kan jo bli helt annerledes enn jeg forestiller meg og.

Det vrste som kan skje er jo at jeg fremdeles er syk og er i behandling og at jeg verken klarer jobbe eller ta utdannelse, snn som n. Jeg bare vandrer rundt uten noe mening.

Hvertfall hper jeg om en del r at jeg kanskje har funnet meg en kjreste, at jeg har et eller flere barn, har et fint hus, en jobb innenfor helsevesenet( sykepleier eller ambulansearbeider). En god psykisk og fysisk helse.

Sara

#psykiskhelse #psykisksykdom #psyk #psykiatrisk #pasient #psykiatriblogg

Hvordan har jeg det?

Hvordan har jeg det fortiden?

Tja, det gr opp og ned, men fler det har gtt litt mer ned n de siste ukene. Jeg kjenner p mange vonde tanker og flelser. Jeg fler med tildels deprimert, og tung. Som jeg ikke har gjort p flere uker, eller mneder. Jeg vet ikke om det er p vei mot et tilbakefall eller om det bare er en liten dump ned. Men tross det kan jeg fortsatt glede meg over de gode tingene i livet mitt, som familie og venner og gjre kjekke ting. Jeg kunne hatt det vrre og jeg kunne hatt det bedre.

Sara

#psykepiker #psykisksykdom #psykiskhelse #psykiatrisk #psykiatri #psykisksyk #psykisklidelser #psykiatriblogg #DPS #pasient

Selvskading

Det er over syv mneder siden sist gang jeg trengte sy et selvpfrt sr, likevel er skadetrangen fortsatt like intens og tilstedevrende. Jeg har skadetrang s si daglig, men jeg klarer st imot. Klarte.. Hadde en liten sprekk for ikke s lenge siden, og selv om jeg p mange mter nsker straffe meg selv, kutte meg til blodet spruter og delegge kroppen min, jobber jeg beinhardt for la vr. Jeg har motivasjon n. Jeg vil ikke bekymre mamma. Tenk hvor fortvilende det m vre for en mor vite at datteren skader og delegger kroppen sin p den mten. Det m vre flt vre s hjelpels. Jeg str ogs imot for mine ssken, da jeg vil gjre alt jeg kan for vre et godt forbilde. Og s gjr jeg det selvsagt for kjresten ogs. Med ham kan jeg ikke skjule det en gang. S ja, ikke mer selvskading. Jeg er ferdig med snt, og har lyst legge det bak meg, men det kan jeg faktisk ikke love helt hundre prosent. Jeg trodde jeg kunne det, men n er jeg usikker. Vil jeg alltid ha behov for skade meg selv p en eller annen mte? Jeg skjnner ikke hvorfor jeg har trangen til vre s selvdestruktiv, jeg angrer jo alltid etterp. Men det m jo vre en grunn til at det er s vanskelig skifte handlingsmnster, ikke sant? Det betyr jo bare at det p en eller annen mte hjelper for en liten stund. Men det er akkurat det, en liten stund. Det er ikke verdt det. Det er hvert fall det jeg har kommet frem til.

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser #selvskading #selvdestruktiv

Sliten

Helt siden jeg ble overflyttet har jeg nesten gjort p noe hele tiden, bare for unng kjenne p flelsene og tankene.. Jeg orker ikke kjenne p noe, men det krever mye. Jeg er sliten, veldig sliten, jeg har bare lyst sove i mange dager.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til meg selv, for jeg kjenner jo n at jeg ikke bare overser tingene som skjer i meg. Jeg fler meg tom men samtidig ikke. Det er veldig vanskelig skulle skrive ned tanker og fleleser.

Stemmene hrer jeg hver dag, men de er veldig mye midre intense, s jeg tar nesten ikke ekstra medisin, som jeg tror er veldig positivt. Men det e jo snn det er, noen perioder er de veldig aktiv og andre perioder er de mye mindre plagsomme. Jeg hper det holder seg snn.

Sara

#psykepiker #psykisksyk # psykiskhelse

Nattens mareritt

Klokken er 03.39. Det er mrkt ute, og jeg hrer vinden ule. Regnet pisker p ruten, mens hjertet mitt galopperer. Jeg fler meg ikke trygg. Hodet lar meg ikke slappe av, og jeg fr de verste katastrofetankene. I natt dr jeg, tenker jeg, mens jeg leter etter noe beskytte meg med. Ingen kan redde meg, det er kun meg og angsten. Jeg vurderer g ut til nattevakten, for atter en gang f bekreftelse p at jeg blir passet p. Eller kanskje jeg trenger en ryk? Noe som kan roe meg ned. Dempe stressnivet. Men er det trygt g ut da? Jeg spr om nattevakten kan vre med ut, ettersom jeg er livredd for vre alene. Spesielt n, med alle de fle tankene i hodet. Nattevakten ber meg g inn p rommet igjen, for prve sove. Hun sier det er midt p natten, og at alle de andre er lagt seg. Hun gjentar at det er trygt sove, og at det ikke kommer noen inn de lste drene. Men det trygger meg ikke helt, for jeg vet at dden lusker rundt utenfor. Likevel er jeg fullt klar over at svn er viktig, s jeg legger meg under dynen, tar p litt musikk og satser p at jeg sovner etter hvert. Jeg trenger sove, kroppen skriker etter litt hvile, etter flere netter uten ordentlig svn. Jeg vil heller til drmmeland, enn vre vken i et mareritt. Er det for mye be om?

Matilde & Sara

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg#innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser

Nytt kapittel

N har det gtt nesten to uker siden jeg ble flyttet over p DPS p pen post. Det har egentlig gtt veldig bra, jeg trives veldig godt! Personalet og avdelingen er nytt, men jeg begynner bli vant til det. Personalet blir jeg mer og mer kjent med og pasientene virket greie, men de er veldig mye eldre enn meg, men det er helt ok. Jeg er jo ikke kommet her for f meg venner, hehe.

Det at Matilde har vrt her hele veien, fra jeg kom tror jeg har gjort det veldig mye lettere. Jeg har hatt hun som sttte hele veien, s det har vrt veldig trygt og godt, i en ellers veldig usikker situasjon.

Jeg holder fortsatt p venne meg til den nye tilvrelsen, for dette er jo noe helt annet enn jeg var vant med for 3 uker siden.

Sara

#psykepiker #psykiatrisk #psykiskhelse #DPS #psykisksyk #helsenorge #psykisk

Moving on

I de siste innleggene vre, har vi skrevet at ting har gtt fremover, og at vi er klare for utskrivelse. N er den tiden endelig kommet. Vi er begge flyttet til samme DPS, men vi er p forskjellige avdelinger. Det betyr ikke annet enn at det kun er en trapp mellom oss. Vi kan med andre ord fortsatt vre sammen s mye vi orker. Noe vi liker spesielt godt, er at vi n kan oppholde oss p rommene til hverandre, noe som var strengt forbudt p den forrige avdelingen. Dette er luksus i forhold. Vi har faen meg ftt privatliv, og kan n styre det meste selv. Fra n av blir alt lettere for oss, men om vi fortjener det? Hell yes! Vi har jobbet rven av oss for komme hit vi er i dag.

Sara & Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom#psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg#innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser#DPS

Ny behandler, Igjen..

Som jeg har skrevet i et innlegg p bloggen fr har jeg hatt veldig mange behandlere det siste ret. Vell, n har jeg ftt en ny, midlertidig. Jeg har blitt lovet en fast behandler ilpet av noen uker, hper virkelig de holder det. Trenger stabilitet rundt meg.

Behandleren jeg har n, er utrolig grei og en av de beste jeg har vrt borti dette ret. Hun hrer, forstr og sttter meg. Det er utrolig deilig.

Jeg gleder meg veldig til f en fast behandler, en som jeg kan bli godt kjent med, som jeg regne med. Krysset fingrerne for at h*n er grei og at det er en jeg fr god kjemi med.

Sara

#psykiatri #psykisksyk #psykepiker #psykiskhelse #psykiatrisksykehus #innlagt.

God periode, takk og lov!

N er de fleste ansatte kommet tilbake igjen fra ferie, og selv om det fortsatt er sommer, er hverdagen s smtt begynt inntre. Behandleren min er tilbake, og vikarbehandleren er ute av bildet. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg tror vikaren gjorde en god jobb med meg. Jeg m innrmme at det ser ut som metodene hans gjorde underverker. Det er rart si det, for jeg har aldri fr kjent p s store kontraster, og det er sjeldent jeg klarer fle p hva det faktisk er som gjr meg bedre/verre. Men n tror jeg at jeg kan si at det var han, og metodene hans, som gjorde susen. Jeg er kommet meg betraktelig, jeg merker det selv, og de ansatte sier de kan se det p meg. Jeg er ikke den samme som jeg var fr ferien. Jeg har ftt mer utgang ogs, helt p egenhnd - og jeg mestrer det. Livet er begynt smile litt til meg igjen, og jeg kan ikke annet enn nyte det. Joda, jeg har dager hvor jeg sliter, men de dagene er i mindretall, og det er fremgangen vi m fokusere p.

Behandleren min sa at hvis det gr like bra med meg de neste ukene, som det har gjort den siste tiden, ville hun ske meg videre til DPS. Vi har en avtale om at jeg blir prioritert p DPSet, noe som vil si at det bare vil ta noen uker etter vi har skt, fr jeg fr plass. S hvis alt gr etter planen, kan jeg vre ute av lukket psyk innen to mneder, etter tre r bak stengte drer. Det er en fantastisk tanke, men jeg m ta det med en klype salt. Frst og fremst m jeg f fri utgang, og ikke bare en time p formiddag, og en time p ettermiddag. Dette er noe som kan ta litt tid, om jeg kjenner behandleren min rett. I tillegg kan jeg jo faktisk ikke f plass p DPS fr det er en ledig plass, uavhengig om jeg er prioritert eller ikke. S da gjenstr det krysse fingre og tr, og hpe p at den gode perioden min vil vare.

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser

Den siste tiden

N er det en god stund siden jeg har lagt ut innlegg. Jeg har rett og slett ikke klart sette meg ned skrive. Men jeg tror dere vil f hre litt fra meg fremover.

Det har skjedd en del ting. Jeg har blandt annet ftt fri utgang og sjeldnere tilsyn, og ftt ny behandler.

Forrige uke fikk jeg endelig fri utgang! Etter et r der jeg bare har ftt g med flge. Det er veldig stort for meg kunne g ut helt alene, men det er ogs veldig uvant. Jeg har bare et kvarter, men det er en god begynnelse.

Tilsyn er satt til en gang i timen, dag og natt. Kan faktisk ikke huske sist jeg hadde s sjeldent tilsyn. Det ikke ha noen som pner dren utallige ganger ilpet av en time er utrolig deilig.

Det gr fremover, folkens! Jeg har jobbet veldig mye med meg selv, for f disse frihetene. Jobbing gir resultater.

Sara

#paykiatri #psykisksyk #psykiskhelse #psykiatrisk #psykepiker #

velge dden

Fr jeg begynner p innlegget, vil jeg bare si at jeg IKKE er suicidal!

En naturlig ting tenke p nr man er psykisk syk, er mter f det bedre p, og mter bli kvitt alt det vonde p. Er det folk som sliter, og har slitt over en lengre periode, kan de fort se p livet som hplst. Da er det ogs lett for at de begynner tenke p gi opp, og velge dden fremfor livet. Noen ganger kan folk som sliter psykisk, se p selvmord som eneste lsning, ettersom psykisk sykdom er veldig vanskelig leve med, og fordi det ikke er lett forestille seg at man kan bli frisk igjen.

Jeg tenker selv p selvmord, og mter gjre det p, men jeg har ingen planer om virkeliggjre disse tankene. Men det dukker opp i ny og ne, og kan tidvis vre altoppslukende. Men jeg tenker ikke bare p hvordan jeg kan ta livet mitt, men ogs hvordan jeg hvert fall ikke ville gjort det. Drukning str hyt p listen nr det kommer til mter jeg ikke vil d p. Det sies at det ikke er s ille, fordi du vil d ganske raskt, men tanken p ikke f puste, skremmer livet av meg. Jeg ville heller ikke klart hoppe fra hyder, da jeg har hydeskrekk. Det er jo fort gjort, og sannsynligheten for overleve er minimal, men likevel, jeg hadde ikke turt det.

S, hvis jeg virkelig ikke vil leve lenger, hadde jeg hpet at det var en ulykke, eller at fysisk sykdom tok knekken p meg. Det er uskyldig, og man kan p den mten ikke si at man valgte dden selv. N vet ikke jeg hva som er verst for de prrende, men jeg forestiller meg at selvmord ville vrt tffere "akseptere" , for da er det lett for tenke p alt som kunne vrt gjort annerledes. Og de tankene ville alltid hjemskt dem som satt igjen.

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser #selvmord

Bort med masken?

Du m lre deg vre deg selv nr du er med familien. Du trenger ikke ta p deg masken du automatisk tar p nr du kommer utenfor disse fire veggene. Du m trre vise deg srbar, for familien din vil vre der for deg, og sttte deg hele veien. Ikke hold dem utenfor, slipp dem inn i din verden. Ikke la dem tro du har det bra nr du ikke har det

Hva mener hun med det? Hva er poenget med at de skal se meg nr jeg er p mitt verste? For at de skal f innsikt i at jeg faktisk sliter mer enn jeg gir uttrykk for? Jeg kjenner jeg er redd for at de har snakket om meg, og det at jeg lever et skalt dobbeltliv. At de ansatte kjenner den syke delen, mens familien kjenner den friske delen, og nr de snakker sammen, skjnner de ikke hvorfor det er snn.

Som jeg har skrevet tidligere, har jeg lettere for vise meg srbar for de ansatte p avdelingen, fordi de ikke er personlig involvert i meg og mitt liv. Jeg er en del av jobben deres. Mens familien fr det vondt nr jeg ikke har det bra. Jeg vil ikke utsette dem for det som er vanskelig for meg, for de vet ikke alltid hvordan de skal reagere, og har lett for si noe "feil". P avdelingen har de mye erfaring med det jeg sliter med, s jeg kan fortelle dem akkurat det jeg tenker p, uten vre redd for at noen blir bekymret. Er det ikke bedre snn da?

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser

Tilpasset arbeid

For litt siden, ble jeg til min store forundring, kontaktet av jobbspesialisten her p huset. Hun spurte om jeg hadde begynt tenke p fremtiden, og hva jeg ville gjre med livet mitt. Hun ppekte, som s mange andre, at jeg har vrt innlagt en god stund uten gjre noe som helst. Det er ikke sunt for en ung jente ikke gjre noe som gir mening, og bare daffe inne p en lukket psykiatrisk avdeling.

Jeg har selv begynt tenke p hva jeg vil bli, men selve veien for komme dit, er altfor vanskelig for meg. Hukommelsen og konsentrasjonen er p bnn, og sitte og studere pensum, virker nrmest umulig. Jeg forklarte dette til henne, og da svarte hun at det ndvendigvis ikke er den veien jeg skal g. Kanskje ikke en ordentlig utdanning er noe for meg. Enda.

Jeg ble veldig lettet da hun forklarte at jeg fint kunne ha en tilpasset jobb, hvor vi informerer arbeidsplassen om hva jeg sliter med, og p den mten kunne ha et samarbeid rundt arbeidsoppgaver jeg faktisk klarer gjennomfre. Jeg kan forske noen timer i uken, uten ha en fast stilling, snn at de ikke er avhengige av meg. Jeg kan komme og g alt etter om jeg er i form til det eller ikke. Da blir det heller ikke stilt s hye krav til meg.

Fr samtalen med henne, var jeg ikke klar over hvor godt tilbudet var for dem som ikke klarer ha en fast jobb, derfor har jeg vrt negativ til alt som heter arbeid. N, derimot, er jeg veldig ivrig etter gi det et forsk. Kanskje det kan skape litt mening i hverdagen min.

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser

Vikarbehandler

N er behandleren min reist p ferie, og jeg har ftt en ny vikarbehandler som kun skal vre her i sommer. Jeg var veldig skeptisk. For det frste er det en mann, for det andre er han 70+, og for det tredje er han svensk/finsk og en smule dansk. Dessuten tenkte jeg at det ikke kom til bli ordentlige samtaler, men bare snakk om tilsyn og utgang.

I was wrong. Han er oppriktig interessert i bli kjent med meg og plagene mine. Han bruker metoder jeg aldri har vrt borti fr, noe jeg synes er veldig interessant. Det virker som om han har peiling, selv om jeg ikke alltid forstr hva han vil frem til. Som for eksempel da han ba meg om tegne stemmene mine, eller da han prvde forklare at alle stemmer kommer fra stemmebndet. H?

Men jeg gjorde et forsk p tegne stemmene, og da jeg viste ham tegningen, sa han at han forstod veldig godt hvorfor jeg frykter trosse dem. Han ville til og med ta en kopi av tegningen, og vise den til de andre ansatte. Hvorfor? Jeg aner ikke. Men p en absurd mte, liker jeg mten han gr frem p. Jeg liker at han er annerledes. I tillegg er han rene kontrasten til min faste behandler. Hun er altfor forsiktig, mens han er mer vgal. Han gir meg spillerom, og muligheten til utfordre meg selv. Han har kt tilsynet mitt med ti minutter, og jeg tror kanskje han vurderer gi meg utgang alene snart. Dette er egentlig litt morsomt, for med det samme hovedbehandleren er ute av bildet, fr jeg lsere tyler. Det er jeg godt fornyd med, spesielt siden jeg ikke forstr hvorfor det har tatt s lang tid. Endelig blir ting gjort, og jeg kan si jeg nrmer meg utskrivelse med stormskritt. Eller hvert fall med litt mindre skritt. Tror jeg? Hper jeg!

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser

Angst for angst

Den siste tiden har jeg slitt en del mer med angst, angst for f et nytt panikkanfall. Kjenner det knyter seg i magen nr jeg tenker p det. Det er s utrolig ekkelt med et slikt anfall. Heldigvis har jeg ikke hatt det p en stund. Jeg tenker ofte at jeg kommer til f et nytt, men heldigvis skjer det ikke. Men frykten er der selv om, og den er helt jvlig, bokstavelig talt.

Nr jeg opplever panikkanfall s blir det tungt og puste, og etterhvert hyperventilerer jeg, fortere og fortere, jeg fr ikke oksygen i lungene, etterhvert blir jeg r og svimmel, klarer ikke tenke klart. Jeg tenker mine siste minutter er kommet, og at jeg kommer til d av ikke f puste. Etter en liten stund, som fles ut som timer, gr det litt og litt over, utrolig nok. Skulle nske jeg kunne tenkt p det under et anfall - at det gr over.

Sara

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser #panikkanfall #angst

Nevropsykologisk underskelse

Siden sist, har jeg tatt en nevropsykologisk underskelse. Det er fordi hukommelsen og konsentrasjonen min er hpls. Jeg aner ikke hvordan det gikk, for jeg fler jeg gjorde det bra p enkelte omrder, men drlig p andre. Det var ogs det jeg fikk inntrykk av da jeg stoppet nevropsykologen i gangen for sprre hvordan det hadde gtt. Han sa at resultatene var veldig varierende, og at han skulle underske det nrmere, for se om det var vanlig for en jente p min alder. Det kan vre flere faktorer som gjr at testen gikk drlig (hvis den gikk drlig), blant annet lite nringsinntak, medisiner eller selve sykdommen. Jeg vet ikke om han finner svar p akkurat hva det er som gjr det, men han kan kanskje sammenligne andres resultater for se om de ligner mine.

Personlig tror jeg det er medisinene. Jeg fler de bedver hjernen min, snn at jeg ikke klarer tenke klart. Dessuten gjr medisinene meg dummere. Null tull. Den logiske delen av meg er s godt som borte. Folk m liksom forklare meg ting opptil tre ganger, og til og med da er det ingen garanti for at jeg faktisk har skjnt hva de prater om. Det finnes ingen mirakelkur mot det heller, s vidt jeg vet. Skal jeg bare sl meg til ro med vre dum da? Jeg hadde femmere og seksere p skolen. Jeg VAR smart en gang, men n er jeg ikke i stand til lese en bok, engang..

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser #medisiner

Hvorfor er jeg her??

Noen ganger, eller egentlig ganske ofte, lurer jeg p hva jeg gjr p en lukket psykiatrisk avdeling. Jeg fler ikke de har en grunn for holde meg her p tvang. Jeg er jo kommet meg betraktelig, pluss at jeg bruker mye mindre behovsmedisin enn tidligere. Hvis ikke det er tegn p bedring, s vet ikke jeg.

De sier alltid til meg Du skal ikke vre her for alltid, Matilde, dette er ikke et sted bli vrende p. Ja, men hallo da? Det er jo fullt og holdent deres ansvar skrive meg ut. Jeg velger ikke vre her, det er jo de som holder meg her p tvang, og fornyer vedtaket hele veien. Det er s selvmotsigende at jeg blir kvalm. Selvflgelig skal jeg ikke vre her for alltid, det er jeg jo fullstendig klar over. Skal det vre en slags trst nr de sier disse tingene? For da funker det drlig. Det er nesten snn at jeg fler de lurer meg. Dette er ikke et sted bli vrende p, likevel holder de meg her. Bullshit hele greien.

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser #tvangsinnleggelse

Ett skritt nrmere frihet

Jeg har lenge hatt utgang med familie, men ikke med de ansatte. Det er fordi de vet at jeg aldri kunne funnet p noe, som rmme eller skade meg selv, nr jeg er med familien. Det er annerledes med personalet, fordi jeg ikke er redd for sre dem eller gjre dem urolig. Terskelen er lavere nr det gjelder de ansatte. Men ikke misforst, jeg vil hverken rmme eller skade meg p noen mte, det er bare behandleren min som ikke stoler nok p meg.

Men n ser det faktisk ut til lsne litt. Det begynte med at jeg fikk sitte et kvarter p uteplassen med en ansatt. S ble tilsynet mitt endret fra hvert femte minutt, til hvert syvende minutt. Og for noen dager siden, fikk jeg vite at jeg fr g i nromrdet med kontakten min i en halvtime. Dette virker kanskje ikke som noe juble for, men det er faktisk ganske stort for meg. Jeg hadde fri utgang i fjor p denne tiden, hvor jeg nrmest kunne komme og g nr jeg ville. Det var jo meningen at jeg skulle skrives ut da, men ting ble verre, og jeg mistet utgangen. Siden da, har jeg ikke hatt utgang alene. Alt gr s tregt med behandleren min. Hun er overdrevent forsiktig, noe som har satt bremser for fremgangen min. Det er s mye som m vre klart fr jeg kan skrives ut, og det er det vi har begynt med n; gradvis tilvenning til et liv utenfor lste drer. Takk GUD! Jeg m bare vise at jeg takler vre mer selvstendig, og det skal jeg klare! Ett skritt nrmere frihet.

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser

Selvtillit

Jeg har hatt veldig drlig selvtillit og selvbilde s lenge jeg kan huske. Jeg har har alltid holdt meg litt i bakgrunn, og ikke gjort s mye ut av meg. Jeg har bestandig vrt sjenert, stille og veldig avhengig av folk som jeg stolte fullt p. Dette fordi jeg ikke har vrt sikker p meg selv, jeg har alltid mtte ha bekreftelse p ting jeg gjorde, og sa. Set var veldig tungt , det ikke kunne stole p seg selv. Jeg s p meg selv som kjempestygg og mislykket. Jeg grein veldig mye over det, det var rett og slett helt jvlig kjenne p de tingene.

Nr det gjalt skolearbeid, s gikk ikke det s bra det heller. P prver turte jeg ikke svare med mindre jeg var helt sikker p at jeg hadde rett svar. Redselen for bli sett p dum og teit var for stor. S var ikke ofte jeg fikk s gode poeng p prver eller en god karakter p muntlig. Jeg kunne jo mye mer enn jeg selv trodde. Det gikk jo veldig utover sluttresultatet nr skoleret var omme.

Jeg sliter den dag i dag med selvbilde og selvtilliten, men er blitt mye bedre de to siste rene. Jeg har lrt utrolig mye om meg selv siden jeg kom inn i psykiatrien for noen r siden. Jeg er mye mer selvstendig, og ikke minst har jeg lrt at jeg kan stole mer p meg selv. Jeg er mye mer utadvendt, jeg er ikke lengre den som sitter helt stille uten si noe nr vi er samlet en vennegjeng.

Sara

#psykiatri #psykiatrisk #psyk #psykepiker

Anger

Det er mye jeg angrer p i livet mitt. Ting jeg ikke kan gjre noe med, men som likevel gnager i sjelen min enda. Hadde jeg visst hvordan livet mitt ble for noen r tilbake, er det mye jeg ville gjort annerledes.

Jeg angrer p at jeg sluttet med medisiner etter jeg ble skrevet ut sist gang, for det resulterte i en to r lang tvangsinnleggelse. Tenk hvor jeg kunne vrt, om jeg ikke var s dum som trodde at jeg ikke trengte medisiner for holde meg stabil. To undvendige r av livet mitt.

Jeg angrer p at jeg begynte med selvskading. Undvendige arr p kroppen.

Jeg angrer p alle de gangene jeg har vrt urlig overfor de som er glad i meg, og som vil mitt beste. Nr jeg sier at jeg prver, men innerst inne fler jeg har gitt opp. Nr jeg tar p meg en maske, slik at ingen skal vite at jeg sliter. Undvendige lgner.

Jeg angrer p alle de vennene jeg har mistet kontakten med, grunnet psykdom og innleggelser. Jeg hadde et nettverk en gang, men n er det ikke mange igjen. Undvendig tap av vennskap.

Men det sreste jeg angrer p, er at jeg skaffet meg en hund, i den hensikt at jeg trodde jeg ville f orden p livet mitt. Hadde jeg bare hatt noen andre ta vare p, hadde jeg blitt tvunget til ta vare p meg selv ogs. Det var det jeg sa til alle dem rundt meg. Jeg er nesten p grten her jeg sitter, for det beste som har hendt meg, er nettopp hunden min. Men nr jeg tenker p at det er mine foreldre som sitter med ansvaret n, gjr at jeg fr ordentlig vondt i magen. Det er jo min hund, og det er jeg som er mammaen hennes. Men jeg har ikke vrt der for henne, jeg har vrt innelst uten utgang alt for lenge n. Hunden min er 4 r, og jeg har s si vrt innlagt s lenge jeg har hatt henne. Tenk hvor vanskelig det blir for henne nr jeg m ta henne ut av "barndomshjemmet" sitt, og inn i min lille leilighet (har ikke leilighet per dags dato, men p sikt). N har hun rutiner p turer, bading, klipping av klr, vaksine, lpetid, og s videre. Mine foreldre kjenner henne bedre enn jeg gjr. Det gjr vondt. Likevel kan jeg trste meg med at hun ikke har glemt meg. Hver gang jeg kommer hjem, kommer hun lpende til meg, og logrer med halen som bare det. Jeg tror hun innerst inne vet at det er jeg som eier henne. Jeg vet ogs at hun har det bra hos foreldrene mine, og at hun er en hyt elsket hund av alle i familien. Alle hjelper til nr foreldrene mine har andre planer. Men det var ikke snn det skulle bli. Hun fortjener en stabil mamma, noe jeg ikke kan love at jeg blir.Jeg angrer ikke et sekund p at hun kom inn i livet mitt, men jeg angrer p at jeg ikke var klar da jeg fikk henne..

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser #anger

Hva skal man svare?

Etter jeg ble syk, s har jeg alltid hatet f sprsml fra fremmede hva jeg jobber med eller studerer. Fr hva skal man si? "Jeg gjr ikke en eneste ting fordi jeg er psykisk syk" Da har jeg lett for tenke at de automatisk tror jeg er lat, og ikke gidder jobbe eller studere, fordi jeg bare er "psyk". For mange tenker at det vre psykis syk, ikke er noe stor big deal. At det bare er til skjerpe seg, og begynne gjre noe fornuftig. Jeg kan ofte fle p litt skam, fordi jeg ikke er i stand til verken jobbe eller studere. Vi bruker NAV, men vi gir ikke noe tilbake til samfunnet.

Hadde jeg kunnet, hadde jeg gjerne studert og hatt en liten jobb ved siden av. Skaffe penger p egen maskin, forsrget meg selv. Jeg savner jobbe, den mestringsflelsen av klare noe, og Flelsen for gjre noe for andre. S snart jeg er i form til gjre noe bra innenfor skole eller jobb, skal jeg gripe sjansen.

Sara

#psykisksyk #psykiskhelse #psykiatri #psykiatrisk

Sommer p psykiatrisk

Det blir ikke noe sommerferie p meg i r heller. Det er veldig srt for meg, for jeg lengter snn etter en skikkelig sydenferie, hvor jeg bare kan rmme fra den situasjonen jeg er i, og nyte sommeren. Familie og venner reiser og koser seg, fr sol p kroppen og tar tusen bilder av hvor minnerik ferie de har, som de selvflgelig legger ut p sosiale medier. Jeg unner dem en ferie, det er ikke det, jeg blir bare en smule sjalu nr de fr et avbrekk fra den ellers s hektiske hverdagen. Fortjener ikke jeg ogs en liten pause fra min hektiske hverdag?

I flge kalenderen, er sommeren begynt, og da begynner ogs ferieavviklingen p avdelingen. Det vil si at behandlere og personal fr ferie, og at det etter hvert vil komme mange nye (uerfarne) sommervikarer.

P n mte er det litt godt slippe de ukentlige samtalene, for de kan vre vel s tffe. Dessuten er det ikke s travelt p avdelingen, med mter her og samtaler der. Det blir en roligere tilvrelse, med strre mulighet for finne p ting, uten at det hele tiden skal krasje med andre avtaler.

P en annen side, virker det nesten som om vi bare er p oppbevaring om sommeren, siden det ikke er noen form for terapi. I tillegg vil det vre mange p jobb, som verken kjenner systemet, eller pasientene, noe som kan gjre det litt utrygt vre her; de kjenner jo oss ikke godt nok til at de kan sttte oss nr vi har det vanskelig. Kanskje de ikke en gang har erfaring med psykisk syke personer. Men jeg skal ikke dmme dem fr jeg har mtt dem, det er bare en antakelse jeg har, ettersom de fleste er studenter, og kanskje til og med yngre enn meg selv. Men for alt i verden, kanskje de er mer opptatt av at vi skal ha det bra, og sttte oss p den mten, fr det gr s langt at vi fr det veldig vanskelig. Men som "trst", vil det jo alltid vre noen faste ansatte her p avdelingen som kjenner oss. Vi blir ikke helt overlatt til fremmede..

Matilde

#psykiatri #psykepiker #psykdom #psykiatrisk #psykiskhelse #psykisksyk #psykiatriblogg #innlagt #pasient #psyk #psykiskelidelser

Les mer i arkivet Januar 2016 Desember 2015 Oktober 2015
Psykepiker

Psykepiker

21, Trondheim

Vi er to jenter i 20-rene, som begge sliter psykisk. For tiden er vi innlagt, s denne bloggen vil handle om livet p psykiatrisk, og alt det frer med seg. Vi valgte opprette denne bloggen for f kt forstelse, men ogs for vise at psykisk sykdom kan ramme hvem som helst, og at det ikke er noe skamme seg over. We're only human, you know.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits